Svingninger i fangst av islandsk, færøysk og norsk torsk

Av Jon Kristjánsson

Seminar i Bergen 26 -27/3 1998 : Torsk, klima, vandring.

Metodikk.

De data som foreligger fra fiskebestandene inneholder en hel del målefeil og bør brukes med forbehold. Til og med fangsdata er upålitelige og en behøver bare å tenke på feil - eller ingen - rapportering, dumping og ulovlig fiske, for å innse det. Vekstdata er uttrykt i vekt, men i fleste tilfeller er de omregnet fra lengde uten at det blir tatt hensyn til varierende kondisjon (lengde /vekt - forhold). Lengde ved bestemt alder er vanligvis ikke et middeltall av aldersbestemte individer. Ofte blir det anvendt en såkalt alder /lengde nøkkel, konstruert ut i fra et begrenset materiale av aldersbestemmelser. Denne blir så brukt til aldersbestemmelse av et meget stort materiale av lengdemålinger. Dette kan, særlig hvis veksten er dårlig med overlapp av mange årsklasser, gi data med store usikkerhetsmarginer. Når dette så igjen blir brukt til å beregne andre populasjonsparametre såsom rekruttering, bestandsstørrelse og beskatningstrykk er det klart at tallene må behandles med varsomhet. Derfor, hvis en skal være i stand til å forklare svingninger i så store fiskebestander som atlantisk torsk, må en konsentrere seg om trend fremfor absolutte tall. Jeg har valgt å bruke glidende middeltal på tre år. Det er mulig å fremheve svingningene bedre ved å fjerne middleverdien. Det har jeg gjort ved å trekke et 9 -årig glidende middeltall fra et 3 -årig middeltall. Resultatet for islandsk, færøysk og norsk torskefangst fra 1955 til dato, vises i figuren

Hypotese

Ved å studere svingninger i bestand vekst og rekruttering hos færøysk torsk (J. Kristjansson 1998) har jeg kommet til følgende hypoteser:

• Vekst og rekruttering er avhengige av bestandens størrelse slik at veksten er liten og rekruttering er dårlig når bestanden er stor og omvent.
• Torsken selv bestemmer bestandens skjebne (størrelse) ved å influere nærings- og konkurranse- forholdene ved egen spisning.
• Beskatningsmønstret kan forandre utslaget av svingningene i begge retninger. For liten beskatning på feil tidspunkt kan fordype (forsterke) svingningene.
• Det er mulig at variasjoner i klima er med på å synkronisere svingninger, eller forandre svingeperioden (frekvensen).

Referanse.

Jon Kristjansson, 1998: (Tryk her for:) Bestandssvingninger hos torsk ved Færøyane. Torsk , klima vandring, Seminar i Bergen 26-27. mars 1998. Manuskript.

Tilbake til hjemmeside